:: forside
:: bøker
:: - anbefalte
:: - for nybegynnere
:: - skjønnlitteratur
:: - faglitteratur
:: forfattere
:: - kvinnelige
:: - mannlige
:: om nettstedet
The Temple of the Golden Pavillion (Mishima Yukio)
1956I 1950 ble Kinkaku-ji templet i Kyoto brent ned til grunnen av en ung buddhistmunk. Mishimas bok er løselig basert på munkens liv og hendelsene som ledet fram mot denne handlingen.
Vekten ligger på den unge mannen Mizoguchis psyke. Etter en hendelse i barndommen, begynner han å stamme, og klarer aldri å slutte. Dette er en av tingene som lager en kløft mellom ham selv og omverdenen.
En av hans store besettelser er templets skjønnhet, og dette danner et fokuspunkt i hans overspente sinn. Denne skjønnheten er ikke knyttet til det fysiske templet, men er abstrakt og guddommelig.
Mesteparten av boken i handlingen dreier seg ikke om selve templet og brannen, men om den unge mannens frustrerte liv. Et høydepunkt er vennskapet med krøplingen og sjarlatanen Kashiwagi. Samtalene deres om det å ha et synlig handikap og hva det gjør med forholdet til omverdenen er meget bra. Kashiwagi bruker handikappet sitt til å forføre kvinner.
Siden den samtidig leser kjente til hvordan boken endte, ligger spenningen heller i å følge Mizoguchis utvikling og hele tiden måle det opp mot det man vet han vil komme til å gjøre. Dette fungerer bra. Mishima klarer å vekke innlevelse og identifikasjon, samtidig som avstanden opprettholdes til Mizoguchis syke sinn.
" Now I was confronting the waves and the rough north wind. There was no beautiful spring afternoon here, no well-mowed lawn. Yet this desolate nature before me was more flattering to my spirits, more intimately linked with my existence, than any lawn on an early spring afternoon. Here I could be self-sufficient. Here I was not threatened by anything. "
Linker: