In Praise og Shadows (Tanizaki Junichiro)

1933

Dette er et essay om estetikk, skrevet av en av japans viktigste forfattere i nyere tid. Det er kort i antall sider men har stor spennvidde i tematikken. Den streifer innom alt fra litteratur, arkitektur, interiør, matretter, teater til utforming av toaletter.

Boken er en hyllest til det særegent japanske uttrykket, i kontrast til det moderne, som blir forstått som noe vestlig. Tanizaki løfter frem det skyggefullt antydende, glimtet av en gyllen forsiring i et mørkt hjørne, framfor det flisebelagte, sterilt opplyste moderne rommet. Det japanske rommet et roligere og bedre for tanken.

Det er en nostalgisk Tanizaki vi møter i dette skriftet. Han skuer tilbake mot et Japan som er i ferd med å forsvinne, men er resignert i forhold til prosessen. Han tror ikke det er mulig å gå tilbake, og ser fordelene med det moderne, men stiller seg et interessant spørsmål: Hva om japanerne ikke hadde importert teknologien fra vesten, men fått tid til å utvikle den selv. Ville innretningene vært bedre tilpasset den "japanske karakteren"?

Boken er typisk for sin tid idet den står i kløften mellom det gamle og nye, og mellom Japan og vesten. Tanizaki, som mange andre samtidige forfattere viser et slags mindreverdighetskompleks overfor vesten, samtidig som de ser litt ned på det grovkornede og direkte.

" Indeed one could with some justice claim that of all the elements of Japanese architecture, the toilet is the most aesthetic. "

In Praise og Shadows (Tanizaki Junichiro)

Linker: