Battle Royale (Takami Koushun)

1999

Året er 1997 - i en paralell virkelighet. Japan tapte aldri andre verdenskrig, men utviklet seg til å bli den stor-østasiatiske republikk. Her er er styret knallhardt, og alt fra kritiske ytringer til rockemusikk er under streng sensur.

Staten har igangsatt et grusomt program i krigsforskningens tjeneste. Hvert år blir en ungdomsskoleklasse på 42 elever fraktet til en fraflyttet øy. Der får de utdelt hvert sitt våpen (alt fra maskingevær til balltre). Oppgaven er klar: Ingen får reise fra øya før alle de andre er døde.

Og dermed gir bokens intrige seg selv. Hvordan vil de ulike elevene oppføre seg? Hvem kan man stole på og hvem er med i spillet for fullt?

Persongalleriet er rikt og variert, selv om mange av personene er karikaturer eller pappfigurer slik som den iskalde psykopaten, den bitre nerden, eller det sexy og bedrageriske incestofferet. Takami lar oss gløtte i tenåringenes forvirrede hjerner og hjerter, og lar den ekstreme situasjonen de er i blandes sammen med forelskelser, misunnelse og baksnakking.

Noe av det fascinerende med boka er spillet mellom gjentakelse og variasjon. De samme situasjonene oppstår gang på gang, når ulike elever møter hverandre, men de utarter seg helt forskjellig.

Sammenligninger er dratt med William Goldings Fluenes herre. Det er ikke unaturlig, i og med at utgangspunktet ligner, men det kan også være relevant å trekke inn en bok som Agatha Christies Ti må negerbarn, der morderen tar en og en person av dage med rytmisk nøyaktighet. I Battle Royale slutter hvert kapittel med den "tikkende klokken": 37 elever igjen...

Ikke overraskende er dette en meget voldelig bok. Ikke noe verre enn mye annet som er skrevet, men det skiller seg ut fordi både mordere og ofre er ungdommer. Hvis du ikke liker voldsbeskrivelser, er dette definitivt ikke noe for deg. Men hvis du kan tåle det, er dette en veldig, veldig spennende bok med fortettet intrige.

Battle Royale (Takami Koushun)

Linker: