69 (Murakami Ryu)

1987

Året er 1969. Kensuke er 17 år og hører på rock, røyker hasj, leser dikt av beat-poeter og diskuterer regissører som han aldri har sett en eneste film av. Han utgir seg også for å være politisk engasjert, men det er bare for å dra damer.

Vi følger Ken gjennom et meget innholdsrikt år der han blant er med på å barrikadere skolen og prøver å arrangere byens første rockefestival.

Vi får et godt innblikk i miljøet rundt ham, og fraksjonene som finnes der: the greasers (som slåss om damer), rockerne og the politicos. Den beskriver levende hvordan det er å være 17 år gammel, og skulle finne sin egen identitet midt mellom ulike leire.

Men først og fremst er dette en utrolig velskrevet og ikke minst morsom bok. Takten og sceneskiftet er raskt og den ene latterkulen tar den andre. Dette er helt klart den mest fordøyelige av bøkene til Murakami Ryu. Der de andre kan tippe over i det groteske og vemmelige, er denne boken mer balansert burlesk.

Boken har vært sammenlignet med blant annet JD Salingers "Catcher in the Rye", noe som ikke er malplassert. Selv vil jeg dra linjen til Mikael Niemis "Populærmusik från Vittula", som har en lignende tone: boblende, fantasifull og med massvis av flaue, stolte og morsomme øyeblikk som farer forbi.

" In 1969 we were seventeen. And we still had our cherries. To be a virgin at that age is nothing to be particularly proud of and nothing to be particularly ashamed of, but it´s something that weighs on your mind. "

69 (Murakami Ryu)

Linker: