Never Let Me Go (Ishiguro, Kazuo)

2005

Denne boken handler om tre ungdommers oppvekst i den kostskoleaktige institusjonen Hailsham. Et lite trekantdrama utspiller seg mellom
fortelleren Kathy, den veslevoksne venninnen Ruth og den bråsinte Tommy.

Det går tidlig fram at det er noe annerledes med Hailsham. Barna får lite informasjon om verden utenfor, og skolen er omringet av høye gjerder. Alle elevene blir av "vokterne" oppfordret til å utvikle sine kreative evner og drive med skapende virksomhet. De beste kunstverkene blir plukket ut til "Galleriet". Barna i mellom utvikler det seg en slags mytologi rundt hva som er forklaringen på dette, men de tør sjelden å stille direkte spørsmål om saken.

Gjennom vokternes forsnakkelser får barna noen få informasjonsbiter som de pusler sammen og spekulerer over. Det som er tydelig er at det er noe spesielt med dem, at de har en spesiell funksjon.

Fortellingen igjennom er fortelleren sparsom med å gi forklaringer, selv om fortellersituasjonen er mange år etterpå, når Kathy vet alle svarene. Leseren blir holdt delvis i mørke, slik barna blir det av vokterne, men får stadige små frampek og glimt av den dystre sannheten.

Never Let Me Go er en sterk og vemodig oppvekstskildring. Ishiguro viser hvor viktig små minner og samtalebroker fra barndommen kan være for den enkelte i deres utvikling. Samtidig tar den opp temaer som er aktuelle innen vitenskap og menneskesyn.

" So why had we stayed silent that day? I suppose it was because even at that age - we were nine or ten - we knew just enough to make us wary of that whole territory. "

Linker:

Anmeldelse i Dagbladet Anmeldelse i Times