Sputnik Sweetheart (Murakami Haruki)

1999

Unge Sumire har som eneste mål å bli forfatter. Det eneste hun bryr seg om er å lese romaner og å forsøke å skrive dem selv - foreløpig uten særlig hell. Hun blir brått og hodestups forelsket i den langt eldre Miu, selv om hun ikke tidligere har hatt interesse for sitt eget kjønn. Miu på sin side har mistet evnen til å elske, kan det se ut for.

Boken fortelles av Sumires beste venn. For ham er Sumire drømmekvinnen, men følelsene blir ikke gjengjeldt, samtidig som han er redd for å vise at han vil være mer enn en kamerat. Dette uløselige trekantdramaet mellom tre desperat ensomme mennekser er senralt i boken.

Boken begynner jordnært, blir etterhvert mer fabulerende på Murakamis særegne måte, helt til den når sitt klimaks på en avsidesliggende gresk øy. I denne boken balanserer Murakami mellom det menneskelig realistiske, der vi kommer tett innpå tre mennesker og det overnaturlige og metalitterære, der bokens hovedpersonene trer i bakgrunnen for en tematisering av hva det vil si å skrive og skape fortellinger. I Sputnik Sweetheart synes jeg Murakami klarer balansegangen meget godt - og treffer blink.

" So that´s how we live our lives. No matter how deep and fatal the loss, no matter how important the thing that´s stolen from us - that´s snatched right out of our hands - even if we are left completely changed people with only the outer layer of skin from before, we continue to play out our lives in this way, in silence. "

Linker:

Oversikt over anmeldelser av Sputnik Sweetheart