Åtte moderne no-drama (Mishima Yukio)

1955

Mishima Yukio har tatt utgangspunkt i åtte klassiske teaterstykker i den japanske no-tradisjonen, og modernisert dem. Persongalleriet og stedene er oppdatert slik at et moderne menneske i større grad kan kjenne seg igjen i handlingen. Templet har blitt en offentlig park, og prinsen har blitt industrieier.

Jeg har bare lest en av de klassiske foreleggene, nemlig Aya no tsuzumi - Silketromma, men det ser ut til at Mishima legger seg forholdsvis tett opptil originalen når det gjelder selve plottet, mens stilen er lagt om kraftig. På den måten blir det langt mer tilgjengelig for en moderne leser.

No-teateret ligger et godt stykke unna den vestlige teatertradisjonen. Stykkene blir akkompagnert av fløytespill, trommer og tilrop. Oppsetningene er nakne i den forstand at alle overflødige lyder, bevegelser, og rekvisitter (med unntak av masker) er fjernet. Fokuset ligger heller ikke på handlingen, på psykologisk innlevelse i hovedpersonene, eller på å bygge opp mot et avsluttende poeng, men på å skape Yugen - et øyeblikk av estetisk nytelse hos seeren.

I og med at vekten ikke er på handlingen eller det som blir sagt, kan det stilles spørsmålstegn ved verdien av å lese no-stykker løsrevet fra en oppsetning. Men Mishimas moderne versjoner er også skrevet opp mot en vestlig teatertradisjon, der grunnteksten i større grad er sentral. Det er interessant lesning og bør være av interesse for teatergrupper som vil sette opp en "annerledes" enakter.

" Kvinner er som såpebobler, pengar er som såpebobler, sjølv æra er som såpebobler. Og den verda me lever i, er ikkje anna enn det me ser reflektert i såpeboblar. "

Linker:

Samlagets side om boken