:: forside
:: bøker
:: - anbefalte
:: - for nybegynnere
:: - skjønnlitteratur
:: - faglitteratur
:: forfattere
:: - kvinnelige
:: - mannlige
:: om nettstedet

















Japansk Litteratur > bøker > Vinduer mot Japan

Vinduer mot Japan (Antologier)

2005

En vestlig leser vil ofte miste viktige aspekter ved en japansk roman fordi han ikke kjenner til rammene og den kulturelle konteksten. Bøkene kan ofte leses med utbytte uansett, men man vil som regel miste viktige aspekter ved boken. Derfor kan en porsjon kulturkunnskap komme godt med. Og det er akkurat det Vinduer mot Japan er, en introduksjon i Japanske forhold, sett fra et norsk ståsted.

Boken er kommet til som et samarbeid mellom japaneksperter fra ulike felter: økonomi, litteratur, språk, grammatikk osv. Den er delt tematisk i tre deler.

Første del handler om samfunn og dagligliv. Mark Teeuwen greier ut om japanernes komplekse forhold til religion. Arne Kalland har en interessant artikkel om naturens rolle i japanernes identitet, der han blant annet prøver påstanden om at japanerne har et mer økologisk livssyn og derfor er mer miljøvennlige. Spesielt interessante for den litteraturinteresserte er Reiko Abe Austads kapittel om kjønnsroller og Magne Tørrings kapittel, Japanere som oss, som trekker fram to forfattere som er lette å fordøye for vestlige lesere, nemlig Yoshimoto Banana og Murakami Haruki. Ellers er det kapitler om film, tegneserieindustrien og omsorgsutfordringer i forhold til den japanske eldrebølgen.

Andre del handler om økonomi og politikk. Her modereres blant annet det endimensjonale synet på japansk bedriftskultur. Vi får også lære om Japans forhold til teknologi og forskning i etterkrigstiden, om ulike sider ved japansk nasjonalisme, med fokus på bruk av flagget og nasjonalsangen i grunnskolen, og vi får en innføring i det politiske systemet.

Tredje del dreier seg om språk og kommunikasjon. Her får vi presentert karakteristiske trekk ved det japanske tale- og skriftspråket og historiske utviklingstrekk. Det mest interessante i denne delen er likevel kapitlet om myter rundt kommunikasjon med japanere. Her vises særegne trekk ved japansk kommunikasjon, og hvordan misforståelser kan oppstå, samtidig som det framheves mange likheter med den norske kulturen.

Alt i alt er dette meget nyttig lesning for deg som ønsker en dypere forståelse av japansk litteratur, gjennom økt kunnskap om den kulturelle bakgrunnen. Den har allerede fylt mange huller for min del, når det gjelder romanpersonenes motivasjon, forholdet mellom familimedlemmer og om samfunnet forøvrig.

Linker:

Forlagets side om boken